Ny rapport: Kapitaltilgang til klimateknologi

For å ha et sunt økosystem for entreprenørskap og utvikling av tidligfase selskaper står kapitaltilgang sentralt. Nysnø har gjennom de siste fem årene hentet inn, loggført, systematisert og analysert dealflow-informasjon i hundrevis av selskaper og fond. Vi har sett at klimateknologi selskapene som var i sin spede begynnelse i 2018 nå er klare for å skalere. Omstillingen Norge står foran er krevende, og 2030 nærmer seg med stormskritt. Viljen til å investere har definitivt blitt mye større, samtidig har kapitalbehovet økt med bakgrunn i at bygging av nye grønne verdikjeder og skalering av klimateknologi er kapitalintensivt og tidkrevende. Vi er kommet inn i en fase der mange prosjekter skal realiseres og bygges, og kapitalbehovet intensiveres. Samtidig som nye selskaper etableres. 

Dersom Norge skal utvikle seg til å bli et av verdens beste land å starte og drive virksomhet i er det viktig at vi har en solid kapitalverdikjede som kan dekke selskapenes behov etter hvert som selskapene modnes. For å skape et enda mer aktivt økosystem for selskapsbygging og vekst generelt, og for klimateknologi spesielt, er det viktig at det norske økosystemet er i stand til å tiltrekke seg nødvendig kapitalen fra norske og internasjonale investorer. 

Nysnø fikk utarbeidet rapporten for å bidra med kunnskap om hva som er status for kapitaltilgangen for norske tidligfase klimateknologiselskaper. Denne ble levert som innspill til myndighetenes høringsprosess om grundere og oppstartsselskaper levert 15.mars 2023.  

Her er noen av hovedkonklusjonene: 

• Lavt nivå på ventureinvesteringer i Norge og begrenset interesse fra utlandet. Den samlede tilgangen på risikokapital fra private equity fond for norske selskap er om lag på nivå med sammenlignbare nordeuropeiske land. Tilgangen på venturekapital for norske selskaper imidlertid langt svakere enn for sammenlignbare land. 
• Vekst i globale klimainvesteringer må akselerere. Globale energiinvesteringer i ren energi har økt fra 1 260 milliarder dollar i 2020 til 1 750 milliarder dollar i 2023, med Kina, EU og USA som hoveddrivere. For å nå en netto-nullutslippsbane må investeringene øke med 20 prosent årlig frem til 2030, som innebærer at veksttakten må øke. Tidligere analyser av markedet for klimavennlig energiteknologi viser at det er særlig utfordrende å få tilgang på kompetent kapital som kan stå i lange og tunge teknologiutviklingsløp. 
• Offentlige egenkapitalinvesteringer som klimavirkemiddel – Egenkapitalinvesteringer gir gunstige fordelingsvirkninger i favør av skattebetalere, og er ikke konkurransevridende. Risikokapital er en viktig kilde til finansiering av utvikling av klimateknologier i kommersialiserings- og skaleringsfasen.  

Nysnø håper rapporten vil bidra med økt innsikt ift. kapitaltilgang til tidlig fase økosystem i Norge generelt, og for klimateknologiselskaper spesielt. I tillegg gis en vurdering av hvordan offentlige egenkapitalinvesteringer kan være et nyttig virkemiddel for å bidra til å nå klimamål samtidig som økosystemet for selskapsbygging- og vekst stimuleres. 

Menonrapport 35-2024 – Kapitaltilgang til norsk klimateknologi

Om Nysnø: 

Nysnø Klimainvesteringer er statens klimainvesteringselskap, og skal foreta investeringer i tidlig fase selskaper som bidrar til å redusere klimagassutslipp. Investeringene retter seg i hovedsak mot ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering. 

 

Informasjon om rapporten: 

Menon Economics har gjennomført en kartlegging og analyse av kapitaltilgangen til norsk klimateknologi på oppdrag for Nysnø Klimainvesteringer. Denne rapporten er en oppfølging av en tidligere kartlegging på vegne av Nysnø i 2022, samt Energi21-rapporten Menon Economics og Multiconsult leverte til Energi21 i mai 2021.